Når det kommer til øyehelsen, vil man gjerne være sikker på at man går til riktige fagfolk med de ulike behovene man har. Mange lurer på hva som egentlig er forskjellen på en optiker, en optometrist, en ortoptist og en oftalmolog.
Her kommer en enkel oversikt over hvilken yrkesgruppe som gjør hva, slik at du alltid kan være sikker på at du kontakter riktig fagperson.
Optiker (optometrist)
En optiker er en spesialisert fagperson som arbeider med synsundersøkelser. Optikere gir råd om hvordan du kan få optimalt syn, og foreskriver korrektive hjelpemidler: briller og kontaktlinser.
I Norge er en autorisert optiker det samme som en optometrist. I noen land er dette yrkesbetegnelser med ulik spesialisering og godkjennelse, men den spesialisten som internasjonalt betegnes som optometrist, vil i Norge tilsvare en optiker.
Utdannelsen til optiker er treårig, og tas ved Høgskolen i Sørøst-Norge i Kongsberg. Fordi optikere regnes som helsepersonell, er det en beskyttet tittel. Etter avsluttet utdanning må optikeren søke autorisasjon fra Helsedirektoratet for å kunne praktisere.
Ved utgangen av 2016 var det registrert 2 249 optikere med gyldig autorisasjon i Norge, men bare cirka 1 500 av disse er yrkesaktive optikere. Noen har gått av med pensjon, andre har byttet bransje.
For å kunne spesialtilpasse kontaktlinser krevdes det tidligere etterutdanning og en egen autorisasjon, men i dag inngår grunnleggende kontaktlinsetilpasning i optikerutdannelsen. Ved utgangen av 2016 var det 1 458 av de autoriserte optikerne som hadde kontaktlinsekompetanse. (Kilde: Norges Optikerforbud).
Når skal du gå til optiker?
Optikeren er ekspert på synskorreksjon, og er som regel den første kontakten du har når du trenger briller eller kontaktlinser. Optikere regnes derfor som «førstelinjetjenesten» for synsproblemer.
Dersom det er mistanke om øyesykdom, vil imidlertid optikeren henvise deg til fastlegen eller direkte til en øyelege.
Fordi optikere har henvisningsrett til øyelege, synes noen det kan være enklere å ta opp bekymringene sine med optikeren heller enn med fastlegen, ettersom det ofte er enklere og raskere å få time til konsultasjon. Enkelte optikere har dessuten spesialutdanning for diagnostikk av bestemte lidelser, samt rekvireringsrett for medikamenter.
Det er i dag omlag 520 butikker med offentlig autoriserte optikere i Norge. Flere og flere av disse er en del av større kjeder.
Oftalmolog (øyelege)
En oftalmolog er en lege som er spesialist på øyesykdommer. I tillegg til å diagnostisere og behandle sykdommer som er direkte relatert til øyet, kan øyelegen også bidra til å avdekke andre sykdommer som indirekte påvirker øynene eller synet, for eksempel hjernesvulst eller diabetes.
I vanlig dagligtale omtales oftalmologene som øyeleger. I tillegg til autorisasjon som lege, kreves det fem års spesialistutdannelse ved en godkjent øyeavdeling, eventuelt med et år ved en annen avdeling som regnes som relevant, samt en rekke spesialkurs.
Det er om lag 470 øyeleger i Norge. De fleste av disse er medlemmer av Norsk Oftalmologisk Forening som er en underforening av Den Norske Legeforening. Det finnes øyeleger med privat praksis, men de fleste er tilknyttet sykehus.
Når skal du gå til øyelege?
Du går til øyelege kun hvis fastlegen din eller optikeren henviser deg dit.
Hvis du mistenker skade eller sykdom på øynene, skal du primært gå til fastlegen. Optikeren har som regel ikke den nødvendige medisinske kompetansen for å diagnostisere øyesykdommer.
Mindre alvorlige øyelidelser, som overfladisk hornhinnebetennelse eller øyekatarr, kan som regel behandlet direkte av fastlegen. Ved alvorligere symptomer som plutselig synstap, vedvarende synsforstyrrelser, øyesmerter, hevelser eller pussdannelse, vil fastlegen vanligvis rekvirere utredning hos en øyelege.
Ortoptist
Ortoptister diagnostiserer og behandler spesifikke synsproblemer som skjeling (strabisme), samsynsproblemer og øyerelaterte lese- og skrivevansker. De bistår også pasienter med nevrologiske sykdommer eller skader som medfører vanskeligheter med øyebevegelsene. Det er en viktig spesialisthelsetjeneste; riktig behandling for denne typen synsproblemer kan ha stor betydning for livskvaliteten til pasientene.
I Norge er ortoptist et uvanlig yrke: det er mindre enn 40 autoriserte og registrerte ortoptister i landet. De fleste er ansatte ved øyeavdelingen på et sykehus, men noen arbeider også i privat praksis. Ortoptistene samarbeider tett med øyelegene, men også med instanser som skolehelsetjenesten og PPT-tjenesten.
Ortoptister har spesialutdannelse på høyskole- eller universitetsnivå og er autorisert helsepersonell med godkjenning fra Helsedirektoratet. Det finnes imidlertid ikke ortoptisk utdanning i Norge, og alle ortoptistene som er yrkesaktive i Norge er utdannet i utlandet. Utdanningsløpet varierer fra land til land. Noen steder tas utdanningen på bachelornivå, mens det i andre land tar form av en 3- eller 4-årig yrkesutdanning. I Sverige kan sykepleiere med videreutdanning i øyesykepleie ta et påbygningsstudium for å bli ortoptister.
De fleste norske ortoptister er medlemmer av Norske Ortoptisters Forening.
Når skal du gå til ortoptist?
Det er bare øyelegen som kan henvise deg til ortoptist. Deler av utgiftene til undersøkelse og behandling hos ortoptist kan dekkes av Helfo, men behandlingen omfattes ikke av noen av frikortordningene.
Ortoptister behandler pasienter i alle aldersgrupper, men først og fremst barn, inkludert nyfødte. Behandling av barn kan kreve tett oppfølging over en lang periode.