De fleste som noen gang har drukket et par glass for mye, vet at alkoholrus kan gi dobbeltsyn og gjøre det vanskelig å fokusere.
Men visste du at alkohol også kan ha lumskere effekter på øynene og synsfunksjonen, både på kort og lang sikt?
Her er de viktigste risikofaktorene du bør kjenne til før du skjenker opp det neste glasset.
Kortsiktige virkninger
På kort sikt kan alkoholbruk medføre ubehag for øynene og skape farlige situasjoner, selv når du har ganske lav promille.
Treg pupillereaksjon: Pupillene er de mørke åpningene midt i øyene som slipper lyset gjennom til netthinnen. Størrelsen på pupillene regulerer hvor mye lys som kommer inn: de trekker seg sammen når lyset er sterkt, og utvider seg når det er mørkt.
Når du er påvirket av alkohol, går denne pupillereaksjonen saktere. Øynene tilpasser seg derfor ikke like raskt til endringer i lysintensitet — som for eksempel møtende frontlykter i trafikken.
Nedsatt kontrast- og fargesyn: Alkohol påvirker også evnen til å skjelne kontraster. Ved hjelp av en 150 år gammel optisk illusjon, det såkalte Hermann-gitteret, fant forfatterne av en kanadisk undersøkelse ut at selv lett promille har betydelig påvirkning på kontrastsynet.
Hermann-gitteret, som først ble beskrevet av psykologen Ludimar Hermann i 1870, består av et sett kvadratiske svarte felter som er atskilt av lysere striper. I krysningspunktene mellom de lyse stripene oppstår en illusjon av grå prikker, som forsvinner når vi fokuserer direkte på krysningspunktene.
Hermann-gitteret brukes blant annet til å måle oppfatningen av kontraster. Foto: Wikimedia.
Deltakerne i studien ble delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk alkoholfri drikke. Den andre gruppen drakk akkurat nok alkohol til at de nærmet seg den kanadiske promillegrensen på 0,8, men ikke mer. Deretter ble alle deltakerne bedt om å angi kontrasten på de «spøkelsesaktige» grå prikkene i gitteret.
Hos deltakerne som hadde drukket alkohol var oppfatningen av kontrasten redusert med hele 30 prosent, sammenlignet med de som hadde drukket alkoholfritt. Dette til tross for at de fortsatt var under promillegrensen, og fullt lovlig kunne kjørt bil.
Forskerne konkluderte med at selv lett promille gjør det vanskeligere å skjelne mellom ulike objekter, særlig i skumringen eller under andre vanskelige lysforhold.
Andre studier har funnet at alkohol også reduserer fargesynet, særlig i det blå og gule fargespekteret. På samme måte som nedsatt kontrastsyn, vil endret oppfatning av farger gjøre det vanskeligere å tolke omgivelsene riktig.
Migreneanfall med synsforstyrrelser: For mange migrenepasienter er alkohol en utløsende årsak til anfall, en såkalt triggerfaktor. Hvis det er migrene med aura (såkalt øyemigrene) du har, kan du oppleve en rekke midlertidige, men sterkt ubekvemme synsforstyrrelser før hodepinen setter inn.
Disse synsforstyrrelsene kan arte seg som tåkesyn, midlertidig blindhet i deler av synsfeltet, eller «sikksakklinjer» og andre geometriske former.
Tørre øyne, særlig hos kontaktlinsebrukere: Alkohol har en dehydrerende effekt, og selv små mengder alkohol kan føre til tørre øyne. Denne effekten merkes særlig av kontaktlinsebrukere, som allerede er mer utsatt for tørre øyne enn andre.
Etter en livlig fest kan det dessuten være fristende å bare legge seg til å sove med linsene på, men dehydrering øker risikoen for at linsene setter seg fast på øyets overflate. Det lille minuttet det tar å få linsene ut er vel anvendt tid!
Langsiktige virkninger
På lengre sikt kan overdreven alkoholbruk føre til permanente og alvorlige synsskader.
Økt risiko for grå stær (katarakt): Personer med høyt alkoholforbruk har forhøyet risiko for å få grå stær (katarakt) — men det har faktisk også avholdsfolk.
En større amerikansk undersøkelse fra 2010 fant at et gjennomsnittlig alkoholforbruk på mer enn 2 alkoholenheter per dag var assosiert med betydelig økt sannsynlighet for grå stær-operasjon, sammenlignet med deltakere som drakk 1-2 alkoholenheter daglig.
Total avholdenhet fra alkohol var imidlertid også forbundet med økt sannsynlighet for grå stær, sammenlignet med de som drakk 1-2 alkoholenheter per dag. Når det gjelder akkurat grå stær, ser altså et moderat alkoholinntak ut til å være gunstigere enn totalavhold.
Nedsatt syn som følge av vitaminmangel: Et høyt alkoholforbruk påvirker leverens evne til å absorbere vitaminer og andre næringsstoffer, og mange av disse næringsstoffene er nødvendige for god øyehelse.
For eksempel kan mangel på vitamin B1 forårsake svakhet eller til og med lammelser i musklene rundt øynene. A-vitaminmangel kan føre til nedsatt mørkesyn, nedsatt fargesyn, og dårligere synsfunksjon generelt.
Les også: Vitaminer og mineraler for god øyehelse
Tobakk-alkohol-amblyopi: Både høyt alkoholforbruk og røyking kan føre til såkalt «tobakk-alkohol-amblyopi», eller optisk neuropati.
Tilstanden innebærer synstap uten smerter, nedsatt sidesyn eller nedsatt fargesyn. Det er usikkert hvorvidt tilstanden oppstår som en direkte følge av tobakks- eller alkoholforgiftning, eller om det skyldes mangel på viktige næringsstoffer.
Konklusjon: Nyt alkohol med måte
De kortsiktige virkningene av alkohol vil som regel gå over av seg selv, men hvis du mistenker at du har pådratt deg noen av langtidseffektene bør du bestille time hos øyelegen så raskt som mulig.
Bør du helt kutte ut alkohol for å forebygge syns- og andre helseskader? Totalavhold er neppe nødvendig, men Helsedirektoratet anbefaler at inntaket ikke bør overstige omtrent 10 gram alkohol per dag (én drink) for kvinner og 20 gram per dag (to drinker) for menn.
Er du bekymret over din egen eller en av dine nærmestes alkoholbruk, kan RUStelefonen gi veiledning via telefon, chat eller spørreskjema — helt anonymt.