Lysfølsomhet eller lysømfintlighet, i medisinske termer kalt fotofobi, kan være svært plagsomt for de som rammes. Mens noen bare opplever sterkt lys som litt sjenerende, kan det være helt uutholdelig for andre. Lyskildene kan være alt fra sollys til lysrør eller til og med stearinlys og peisild, men som hovedregel er det sterkeste lyset det mest plagsomme.

Lysfølsomhet arter seg som kraftig ubehag i omgivelser med sterkt lys eller i nærheten av blendingskilder. Enkelte opplever at de lett blir blendet, og noen opplever også nedsatt synsfunksjon. Lysfølsomhet lar seg vanskelig måle, og det er vanligvis du selv som må avgjøre hvor hemmende det er.

Bruk av kontaktlinser er ikke en direkte årsak til lysfølsomhet, men som vi skal se kan kontaktlinser være både en del av problemet og en del av løsningen.

Årsaker til lysfølsomhet

Noen mennesker er mer disponert for lysfølsomhet enn andre. Blant annet rammer det oftest de som har lyse øyne. Det skyldes rett og slett at de har mindre pigment i øynene enn personer med mørkere øyne, slik at det slippes inn mer lys. Aller mest utsatt er personer med albinisme, som helt mangler pigment.

Lysfølsomhet er også et vanlig symptom på migrene, særlig såkalt øyemigrene (migrene med aura). Et mørkt, stille rom er ofte det beste stedet å være under migreneanfall.

Hos noen kan også psykiske faktorer spille inn; blant annet er personer med bipolar lidelse, depresjon og agorafobi mer utsatt for lysømfintlighet enn andre.

Men lysfølsomhet kan også være et symptom på visse øyesykdommer, blant annet:

Enkelte andre sykdommer, for eksempel bihulebetennelse, kan også medføre økt følsomhet for lys.

Kontaktlinser og lysfølsomhet

Les også: Risikoen for en alvorlig type keratitt øker ved bruk av kontaktlinser

Lysfølsomhet er også en mulig bivirkning av enkelte medisiner, som visse typer antibiotika og allergimedisiner.

Bruk av enkelte typer narkotika, som kokain og amfetamin, kan framprovosere lysfølsomhet ved at pupillene utvides og slipper inn mer lys enn det som er naturlig over for lang tid. På samme måte kan underskudd på vitamin B2 (riboflavin) føre til unaturlig utvidete pupiller med økt lysfølsomhet som resultat.

Tørre og irriterte øyne, samt rifter og sår på hornhinnen, kan også medføre eller forverre følsomhet for lys. Når slike plager skyldes overdreven bruk av kontaktlinser, er kontaktlinsene altså en medvirkende årsak til lysfølsomheten.

Behandling av lysfølsomhet

Bortsett fra å bruke solbriller fins det ingen behandling for selve lysfølsomheten, som bare er et symptom. Utstrakt bruk av solbriller vil dessuten medføre stadig lavere toleranse for lys. For å bli kvitt plagene, er det den underliggende årsaken som må behandles.

Hvis du mistenker at lysfølsomheten skyldes en sykdom, infeksjon eller skade, bør du undersøkes av lege så raskt som mulig. Bruk aldri kontaktlinser så lenge du har smerter eller andre symptomer på sykdom eller skade i øynene.

Dersom lysfølsomheten har oppstått i forbindelse med bruk av et medikament, kan du diskutere med legen om det er mulig å bytte medisin for å se om det hjelper.

Bruker du kontaktlinser og plages med både tørre øyne og lysfølsomhet, bør du diskutere med optikeren om det kan være verdt å prøve en annen linsetype. Enkelte moderne kontaktlinser er spesielt utviklet for å forebygge tørre øyne ved å frigi fuktgivende stoffer hver gang du blunker, for eksempel Dailies AquaComfort Plus.

Du kan også forsøke å forebygge tørre, irriterte øyne ved å bruke luftfukter i tørre innemiljøer, bruke øyedråper for ekstra fuktighet, og bruke kontaktlinsene i færrest mulig timer daglig.

Les også: Linser og tørre øyne: Tenk forebygging

Hvis lysfølsomheten skyldes migrene, er det mulig at fargede kontaktlinser kan bidra til å forebygge og lindre. Snakk med øyelegen hvis du ønsker mer informasjon om dette.

Unormalt sterk grad av lysømfintlighet kan i noen tilfeller gi rett til stønad fra NAV til linser eller briller.

Kilder:

Norsk Helseinformatikk, Smerter og ubehag i øynene, veiviser

Optometrytimes, Relieve migraines with tinted contact lenses