Den første øyekontakten med et nyfødt barn er et magisk øyeblikk for foreldrene. Men hva ser barnet egentlig?
Synet er blant de mest komplekse sansesystemene vi har, men det er også det som er minst modent ved fødselen. Selv om alle de nødvendige anatomiske strukturene er på plass, er de ikke ferdig utviklet. Spebarnet har heller ikke lært å bruke dem ennå. Faktisk går svært mye av livets første uker og måneder med til å lære å se.
Utvikling av synet før fødselen
Synet er den siste sansen som utvikler seg hos fosteret. Øyelokkene er sammenvokst til langt ut i graviditeten, og det er ikke før i 27. svangerskapsuke at fosteret åpner øynene. Det er først etter dette at netthinnen og synsnerven begynner å utvikle seg for alvor.
I rundt 7. måned av svangerskapet kan fosteret skjelne skygger og nyanser i lysstyrke. Fosterets hjerte vil for eksempel begynne å slå raskere hvis et kraftig lys rettes mot mors mage. Det samme skjer hvis en lyskilde rettes mot livmorhalsen i forbindelse med en fostervannsprøve.
Fosteret oppfatter altså lys, men i livmorens trygge mørke blir synet lite stimulert og utvikler seg sakte. Dette endrer seg imidlertid dramatisk etter at barnet er født.
Den nyfødtes synsegenskaper
Rett etter fødselen ser spebarnet først og fremst konturene av ting i omgivelsene. I løpet av ukene som følger utvikles imidlertid evnen til å la blikket gli over en gjenstand. Det setter babyen i stand til å oppfatte flere aspekter ved det det ser, som motiver, farger, og relieffer.
Det tar ikke lang tid før spebarnet kan fokusere på et ansikt. Det er også sterkt tiltrukket av menneskeansikter, og søker blikket til mennesker det har foran seg.
Nyfødte babyer blir plaget av sterkt lys, og lukker øynene for å beskytte seg mot det. Dette forklarer hvorfor nyfødte som regel åpner øynene oftere når omgivelsene er halvmørke. Pupillene hos nyfødte er også alltid små, for å begrense mengden lys som slipper inn i øynene.
Nyfødte barn har små pupiller for å ikke få for mye lys inn i øynene. Foto: Adobe Stock
I løpet av de følgende ukene begynner imidlertid en bestemt type celler i netthinnen, de såkalte stavene, å modnes. Babyen får bedre toleranse for lys, og pupillene kan utvide seg. Barnet blir også i stand til å skille mellom et større antall forskjellige lysstyrker.
De første levemånedene er ikke babyens øyne i stand til å samarbeide særlig godt. Linsen kan heller ikke fokusere helt riktig, og nervebanene som overfører lyssignalene til hjernen er ikke ferdig utviklet. Dette gjør at det er vanskelig for barnet å fokusere på gjenstander som er svært nærme eller langt borte.
Det er derfor normalt at babyer skjeler. Evnen til å sammenfatte inntrykkene fra hvert øye til ett samlet bilde er faktisk ikke ferdig utviklet før i 7-årsalderen.
Synsskarphet (visus)
Synsskarphet, eller visus, er et mål på hvor små detaljer øyet kan skille fra hverandre. Jo mindre avstand man må ha mellom to punkter for å kunne se at de er atskilt og ikke ett, desto bedre visus.
Et nyfødt barn kan oppfatte gjenstander som befinner seg omtrent 75 centimeter unna, men vil se dem uskarpt. Derimot ser barnet godt det som befinner seg cirka 20-30 centimeter unna — for eksempel ansiktet til forelderen som mater det. Dette tilsvarer en synsskarphet på 6/120 (eller 0,05): barnet må være 6 meter unna for å se et objekt som en voksen med normalt syn ville se på 120 meters avstand.
Ved tre måneders alder har synsskarpheten utviklet seg til 6/30 (0,2). Ved ettårsalderen er det cirka 6/15 (0,4), og ved to års alder har barnet fått nesten like godt skarpsyn som en voksen, altså 6/6 (1,0).
Farger
Ved fødselen er cellene i øyet som oppfatter farger, de såkalte tappene, allerede aktive. De er imidlertid fortsatt ikke helt modne, særlig i sentrum av øyet. Det skyldes at barnet oppholdt seg i fullstendig mørke fram til det ble født. Disse cellene utvikler seg mye raskere når de blir eksponert for lys etter fødselen.
Ved fødselen kan barnet skjelne nyanser av glans og fargetoner (lys/mørk). Det kan også skille mellom rødt, gult og grønt hvis fargene har god kontrast og ikke samme glans. Rundt 3 måneders alder oppfatter barnet flere basisfarger; de første er rødt og grønt. Ved 5 måneders alder har tappene midt i øyet fått riktig lengde, og barnet kan skjelne like mange farger som en voksen.
Sidesyn og dybdesyn
Ved fødselen har babyen et mye snevrere synsfelt enn en voksen. Mens voksne kan se gjenstander som befinner seg i 70 graders vinkel til siden, ser ikke den nyfødte noe som befinner seg utenfor 30 graders vinkel. Ved to måneders alder er sidesynet utvidet til 45 grader, og etter fem måneder til 60 grader.
Allerede fra de første dagene etter fødselen av har babyen evnen til å følge bevegelige gjenstander med blikket, under forutsetning av at de er nært babyens ansikt og står i tydelig kontrast til omgivelsene. I begynnelsen beveger øyene seg på en litt rykkvis måte, men babyen lærer seg raskt å kontrollere øynene bedre og å følge bevegelser sammenhengende.
Babyen lærer fort å følge bevegelige gjenstander med øynene. Foto: Adobe Stock
Når babyen er omkring tre måneder gammel, kan den følge bevegelser godt nok til å forsøke å gripe ting. I ettårsalderen har denne evnen utviklet seg betydelig, og barnet kan uten vanskeligheter følge med blikket når en person beveger seg i rommet.
Evnen til å vurdere avstander mangler ved fødselen. Det er ikke før barnet er om lag fem måneder gammelt at øynene begynner å samarbeide godt nok til å danne et ordentlig dybdesyn. Ved ni-ti måneders alder er evnen til å vurdere om en ting befinner seg nært eller langt unna ganske godt utviklet, og kan også testes.
Etappene i utviklingen av synet
Utendørs lek er bra for synet
Som nevnt er synet langt fra ferdig utviklet ved fødselen. For at barnets syn skal fortsette å utvikle seg optimalt må det stimuleres, men som regel er ikke dette noe man trenger å tenke spesielt over. Et normalt oppvekstmiljø er tilstrekkelig stimulerende for alle sanser.
Du bør imidlertid være oppmerksom på at barn som tilbringer lite tid utendørs, har dobbelt så stor risiko for å bli nærsynte sammenlignet med barn som leker mye ute.
Den direkte årsaken til dette er ikke kjent, men dagslys antas å gi en viss beskyttelse mot nærsynthet ved at det stimulerer produksjonen av dopamin.
Minst 45 minutters daglig aktivitet utendørs reduserer risikoen for at barnet utvikler nærsynthet. Foto: Adobe Stock
Dopaminet kontrollerer hvordan øyet vokser, og bidrar til å motvirke at hornhinnen blir for krum. Når hornhinnen blir for krum til å kunne fokusere perfekt, ser man uskarpt på avstand. Å tilbringe minst 45 minutter utendørs hver dag skal altså redusere risikoen for nærsynthet.
Å leke ute sikrer også at barnet innimellom bruker øynene til å se på lang avstand, noe som er bra for synet generelt. Sidesynet blir også mer stimulert ved uteaktiviteter enn inne.
Tegn på synsproblemer hos babyer og småbarn
Dårlig syn kan skade barnets utvikling og læring, men heldigvis kan de fleste synsfeil korrigeres hvis de blir oppdaget tidlig nok. Små barn vet imidlertid ikke selv at synet deres ikke er som andres, og er ikke i stand til å formidle at de ser dårlig.
Norske barn blir undersøkt for synsdefekter kort tid etter fødselen, samt ved de obligatoriske helsekontrollene ved 6 ukers, 3 måneders og 4 års alder. Det er likevel viktig at foreldrene er oppmerksomme på eventuelle tegn på nedsatt syn, og oppsøker lege så raskt som mulig dersom de er bekymret.
Følgende symptomer kan være tegn på at barnet ser dårlig og at dere bør konsultere lege:
- Følger ikke med blikket når personer eller gjenstander i omgivelsene beveger seg
- Nystagmus (øynene beveger seg sidelengs i en «hoppende» bevegelse)
- Blunker hyppig
- Skjeler etter 6 måneders alder
- Myser med ett eller begge øynene
- Kniper igjen ett øye
- Gråter hvis man holder for ett av øynene
- Reagerer med ubehag på sterkt lys
- Har rennende øyne
- Skjuler et øye når det vil se på noe
- Vender hodet unormalt langt for å fokusere
- Er klumsete og/eller har vanskelig for å orientere seg
- Har ofte hodepine
- Holder bøker tett inntil ansiktet og sitter unormalt nært TVen